Katumia

Mange av laivene til Ulverytternes Venner foregår i Katumia. Denne nettsiden er laget for deg som skal delta på en laiv hos oss, og derfor ønsker en kjapp introduksjon. Merk at stoffet her vil referere til omtrentlige fakta — gjerne antydet ved at “etter manges oppfatning”, “det går et rykte om” osv. I likhet med vår egen verden vil mye av Katumias historie være omgitt av myter og preget av hvem som forteller.

Politisk geografi

Katumia er betegnelsen på en region med tette historiske bånd mellom landområdene, omtrent som vi i dag bruker begrepet “Midt-Østen”. Normalt brukes begrepet om den liunagiske halvøy og øyene som omkranser den: Esana, Ressarum og (av og til) vestlige deler av Flii. Sterke handelsbånd har også medført at kongedømmene Olsk og Yantria har blitt innlemmet i begrepet Katumia, selv om disse ligger på nordenden av et uutforsket, større kontinent sør for Liunaga.

Liunaga består av tre regioner, som tidligere var selvstendige konge-/fyrstedømmer. Opalia i øst er preget av fjell og røff kyst. Kantovan i de sentrale områdene er frodig, flatt, har rik tilgang på elver og innsjøer. Det mer spredtbebygde Try i vest er skogkledd og værhardt. Hovedstaden, Ana Tehan, ligger omtrent midt i Kantovan.

Til sammen har Liunaga et temmelig komplett sett med råvarer og næringsveier. I Liunaga finnes også en fristat, Å, langs sørkysten. Liunaga har et anslått folketall på omkring 200.000.

Saltvik er et eget kongedømme, nord for Liunaga. Saltvik er værhardt og fjelldekt, og den viktigste næringsveiene er gruvedrift, men store deler av befolkningen driver jordbruk og fiske i områdene rundt Saltvik by.

Esana er en åskledd, værbitt øy med et hardført folk av fiskere og småbruk. Esana er et kongerike. Nærheten til Saltvik er stor, både i næringsveier, styringsform og geografi. Utveksling av tronarvinger har også bidratt til sterke bånd.

Ressarum er en øy i Trybukta. Ressarum har fungert som en felles møteplass for handel og politisk forhandling over lang tid. Styresettet er en form for plutokrati (rikmannsvelde), der et særegent handelskartell danner kjernen i statsmakta. Hovedstaden Katobe har Katumias desidert mest travle havn.

Yantria: Et land av ørken og kunnskap. Sterke ørkenvinder tvang tidlig folk i denne regionen sammen i byer sentrert rundt oasene, og dette har skapt en bykultur som ingen andre deler av Katumia kan vise til. Det store universitetet i Yantria tiltrekker seg teoretisk anlagte mennesker fra hele Katumia, men aller mest fra Yantrias egne byer. Gull og mineraler danner grunnpillaren i Yantrias relativt romslige økonomi.

Olsk: Takket være underlige værfenomener er Olsk, like øst for Yantria, et skogkledd land av navigatører og båtbyggere. Olsk er også et kongedømme, med betydelige innslag av føydalstrukturer med prinser, grever, småfyrster og andre adelsmenn spredt ut over landet. Selv om Olsk også har byer, er befolkningen langt mer spredt enn i Yantria, og denne kulturen av selvforsynte landsbyer som forsvares og styres av en adelsmann ligger dypt i olskfolks sinnelag.

Flii: Lite er kjent om Flii. Den lille delen av Flii som er utforsket av katumske oppdagere og soldater har avslørt at det strekker seg mil på mil med karrig steppe østover. Folk fra Flii blir generelt beskrevet som ville og usiviliserte av de som har besøkt dem. Imidlertid kan det se ut som om disse antakelsene var noe svakt funderte. I året 815 rullet en meget effektiv hær, ledet av oberst Hay’ni, dypt inn i Liunaga.

Liunagas historie

Ulverytternes Venner har stort sett konsentrert seg om Liunaga, og det er derfor historien om Liunaga som står sentralt her. Andre lands historie blir utdypet der det berører laiver URV har arrangert.

I år 645 fikk kong Mankor den vise av Kantovan, sønn av Emanuel, sitt femte barn, og sin femte jente. Han innkalte derfor Riksforsamlingen, som kunne endre grunnloven, for å sikre at en av hans ætt skulle bli hans arvtaker. Det var svært kontroversielt at ei jente skulle bli den nye regenten i Kantovan. Kongen klarte likevel takket være sin list og store talegaver, å få gjennom en slik endring av Loven. Kort tid etter ble hans eldste datter Minaka offentlig forlovet med prins Hartman den Yngre av Try. Hartman den Yngre var den nest eldste sønnen til Kong Hartman av Try. Da Kong Hartmans eldste sønn Emer ble drept av banditter i et bakholdsangrep samme vinter, stod kongerikene Kantovan og Try med regenter som var forlovet. I 658 gikk kongerikene sammen i en union.

Hartman II døde i 660. Minaka, som da var eneregent over unionen, omdøpte landet til Liunaga. Hun giftet seg så igjen i 671 med fyrst Ohaz av Opalia, men også han døde, i 674. Nå var hele Liunaga samlet under dronning Minakas styre.

De ytterligere detaljene om regentrekka er en sentral del av liunagisk historie, som vi anbefaler den interesserte leser å sette seg inn i. I denne kortversjonen gjør vi nå et hopp i tid til den perioden av liunagisk historie som URVs laiver foregår i.

Etter at en hel del kongsemner på diverse måter hadde dødd, ble tronen i Liunaga overlatt til kongens brorsønn Tapeus i 796. Tapeus, født i 766, innledet raskt et knallhardt styre i landet. En kraftig militarisering fulgte, og de ulike selvstyrte regionene og byene ble tvunget i kne. Misnøyen og motstanden økte, men det så ikke ut til at noen var i stand til å stå imot det overlegne maktapparatet Tapeus bygde opp.

Her begynner også laivsagaen til URV, med Nybrott. Laiven beskrev det lille eksilsamfunnet Ankarvik, bortgjemt i en beskyttet dal langs Liunagas nordøstlige kyst. Nybrott er satt i året 812, noen få år etter at Ask har grunnlagt stedet. Ankarviksamfunnet tvinges til slutt på flukt av sine liunagiske forfølgere (flukten ble skildret i Kamelias siste drøm, satt i 815).

I 813 invaderte Tapeus Saltvik. Selve invasjonen ble skildret fra den saltvikske kongens eksil, jaktslottet, i laiven Skjebnetime i Nordafjell. Saltviks hær ble ikke noen stor utfordring for Tapeus, og den eneste streken i regningen var at en snarrådig kommandant klarte å senke hele Saltviks flåte i havn, før Tapeus slo kloa i den.

Etterdønningene av Saltvikinvasjonen ble til kraftig motbør for Tapeus’ ambisjoner om “Stor-Liunaga”. Opprøret, startet av alle de resterende bitene av frie folk i Katumia — Esana, fristaten Å, Ressarum, og tildels Yantria og Olsk — samlet seg til en felles front mot Liunaga. Forhandlinger ble innledet i 814 (skildret i Ressarum-forhandlingene). Forhandlingene kollapset, og Tapeus’ grusomhet inntok nye, og hittil ukjente, nivåer.

I 815 gikk Liunaga inn i full mobilisering. Tapeus forbeholdt seg retten å innkalle alle menn mellom 12 og 35 som soldater. Men ryktene går om store nederlag mot Flii, og særlig rundt den myteomspunnede oberst Hay’nis styrker. Uansett merker de øvrige landene i liunagaområdet foreløpig ikke mye til stormen som brygger; så langt har Tapeus’ hevntørst først og fremst gått ut over den vanlige mann i Liunaga.

Mer om Katumia følger senere…