Forbehold: Denne teksten er skrevet med tanke på deltakere på våre sommerleir-laiver, som en introduksjon til hva laiv er. Den er ikke ment som et bidrag til noen laiv-teoretisk debatt.

Velkommen til en ny opplevelse, der du vil sette deg inn i hodet til en annen person og leve en periode av dennes liv. Høres det kjent ut? Du har nok gjort det mange ganger før når du var mindre, men da kalte du det bare ”å leke”. Det være seg cowboy og indianer, barbie og ken eller he-man og skeletor. Noen lekte mor, far og barn, andre doktor. Felles for alt dette var muligheten til å være noen andre en stund, noen som lever et særdeles mer spennende liv enn deg selv.

Nå som vi er blitt for gamle til å leke, er verden en kjip og traurig plass. Det å bli voksen innebærer faktisk å måtte gi slipp på muligheten til å drømme seg bort for en stund. Nå er det ikke lenger lov til å leke. Dagens konformitetskrav gir ingen åpninger for dagdrømming eller ødsling med tid – tid som vi alle vet er penger. Derfor bruker vi navnet ”improvisasjonsteater” om dette opplegget, slik at du skal få muligheten til å gjenoppdage gleden ved å leke uten å bli mobbet for det. Improvisasjonsteater (fancy ord, ikke sant?) høres ut som noe du deltar på for å utvikle din kreative side eller som noe avant-garde-bohemer fra Paris driver med.

Men: det er ikke bare rosenrødt. I motsetning til din tid som vimsete småunge med en oppmerksomhetstid på 20 sekunder, er det ikke du som bestemmer når du er ferdig å leke. (Ei heller en mor som venter med en middag som stadig blir kaldere!) Improvisasjonsteater krever at du som deltager tilbringer flere timer i strekk i rollen som en annen, din karakter. Når du spiser, er det fordi karakteren din er sulten, du sover fordi karakteren din er trøtt og du hugger ved fordi karakteren din synes det er verdt å slite seg ut for å få varme på leirbålet. Dette er viktig for å gi de andre deltakerne er større og bedre rollespillopplevelse, men ikke minst for at du selv skal ha utbytte av å delta.

• Det karakteren din vet, er det eneste du vet. [eks: hvis karakteren din er oppvokst og bosatt i et stammesamfunn på Kolahalvøya, har han ikke hørt den nye singelen til Idol-David. Dermed vil han ikke spørre andre medspillere hva de synes om den.]
• Alt som ikke hører hjemme i karakterens verden, ser ikke du. [eks: lever du i middelalderen og ser en gjenglemt brusboks for deg, er bare en stein i skogen for karakteren din]

Dette virker kanskje litt uoverkommelig, men før du begynner å ønske du meldte deg opp til pottemaling i stedet, må du vite litt mer om hjelpemidlene som finnes i improvisasjonsteateret. Før det hele braker løs, får alle deltagerne utdelt et kompendium. Dette er en blekke som inneholder alt du trenger vite om samfunnet du lever i. I kompendiet står gjerne historien til samfunnet deltagerne lever i beskrevet, samfunnsinstitusjoner­­ og vanlig oppførsel blir forklart. Med andre ord, alt du trenger å vite for å spille en troverdig karakter. I tillegg får hver deltager utdelt sin personlige rollebeskrivelse. Dette er en beskrivelse av karakteren; hvem hun er, hva hun gjør, hva hun tenker og mener om forskjellige ting, og alt annet som en person vet om seg selv. Det som ikke står i rollebeskrivelsen er det din oppgave å fylle ut. Hvordan forholder hun seg til mennesker med klumpfot, hva synes hun om å stå opp tidlig om morgenen, har hun noen spesielle (u)vaner? Det er denne delen av improvisasjonsteater som gir karakteren din dybde.

Husk at du kan alltid legge til karaktertrekk til rollen din, men du må aldri handle i strid med det som står i rollebeskrivelsen.